Generelt om Shibaen

En Shiba kan være ganske territorial og går derfor ikke så godt overens med andre hunder. Den kan sjelden være løs fordi den kommer ikke når du roper, og vil gjerne løpe av gårde å jakte litt. Også vil den helst bestemme selv så småting som kloklipp og bli løftet/ tatt på sele kan bli en kamp. Den vil også bli frustrert og rastløs med bare vanlige gåturer i nabolaget.

Alle disse tingene er viktig å være obs på når man skaffer seg en Shiba. Man får nemlig ikke en vanlig A4 hund som så mange har, og man må jobbe ekstra med nettopp disse tingene.

Så klart kan en Shiba ha andre hundevenner, men det krever ekstra mye sosialisering. Og skal du ha den løs må du øve mye innkalling og passe på at områdene der du slipper hunden egner seg for en hund med stor radius. Ikke er det nok å bare kose med valpen heller, de må lære at du bestemmer og at det å bli håndtert går helt fint og er positivt. Også trenger de å få bruke sansene sine, disse årvåkne, eventyrlystne hundene. Ikke at de trenger timelange turer hver dag, det er mer kvaliteten på turen som er viktig. Aktivitetsnivået varierer veldig, og de er lette å forme. Men å ha en Shiba som selskapshund fordi den er så liten og søt blir feil. Kroppen er liten, men det er også det eneste. Inni Shibaen bor det nemlig en stor, stolt og robust jakthund som trenger å få utfolde seg på et eller annet vis. Og siden de er så allsidige kan de brukes til hva som helst, om det skulle være en turkamerat eller om du skulle ønske å konkurrere i diverse hundesporter.

De er svært selvstendige av natur og kan da av noen tolkes som ulydige. Det stemmer ikke, de er bare ikke alltid enig med deg. Sannheten er at nettopp fordi de er så selvstendige, så nytter det sjelden å være så streng og hard, de hører ikke likevel fordi de bestemmer over seg sjøl. Men det er viktig å være tydelig og konsekvent på hvilke regler som skal gjelde. Det å bruke masse tid på trening av valpen for å skape kontakt og ikke minst for å aktivisere den er veldig lurt. Alle shibaer er stjernene på valpekurs, og så kommer tenåra hvor de husker at de er urhunder. De er lynsmarte og uhyre obs på kroppsspråk, og finner ut av hvordan du vil ha ting ganske på egenhånd. Så egentlig helt uten at du har lært hunden hvordan du vil ha det så vet den det selv.

Shibaen er ikke sky, men kan oppfattes som overlegen. Mange av dem er ganske lite interessert i folk de ikke kjenner og oppsøker heller ikke så mye kos. Mens noen elsker folk og er veldig kjælne. Her kommer det helt an på hva oppdretterne avler fram, men en Shiba er likevel ikke en hund som dilter etter deg og vil være over alt hvor du er. En Shiba lever ikke for å tilfredsstille eieren sin eller jobber på bare fordi du ber den om det. De er litt for kule til det, og vil gjerne at arbeidet de skal gjøre skal være verdt det. Altså er det din jobb å ha god nok belønning og motivere hunden. Også er det gjerne sånn at når de har gjort en ting mange nok ganger så gidder de ikke mer, da er de ferdige og skjønner ikke vitsen med å kaste bort mer tid på den øvelsen.

Så en Shiba er mye personlighet og passer ikke for alle. Men for de som liker en slik type hund bringer den mye latter og glede. Du får oppleve naturen og hundeverden på en helt ny måte, og lærer utrolig mye siden du må jobbe litt ekstra med deg selv for å få hunden til å yte. Du får en kompanjong istedenfor en følger, og du vil stadig bli overasket over dette vakre lærevillige dyret. Hunden som allerede er renslig ved 8 uker og lærer alt av triks på 5 minutter, men som i noen situasjoner blir midlertidig døv og synes selv det er kjempe morsomt.